Alle barn er musikalske

Om språk, sang, instrumentalmusikk og bevegelse

av Christiane Kutik


Alle små barn har sans for musikk. De synger og nynner mens de leker eller holder på med sine ulike sysler. Og når vi hører at de små traller litt for seg selv, da vet vi at de har det bra.
Foreldre og pedagoger har stor innflytelse på hvilke muligheter barnet får til å utfolde sin musikalitet. Mange voksne regner seg som umusikalske og slår seg til ro med at de ikke har mye å gi til sitt barn på dette området. Ofte stemmer ikke engang en slik selvkritikk med virkeligheten, men uansett begavelse er det viktig å huske at barna på ingen måte stiller høye krav. De gleder seg når vi voksne synger med den stemmen vi har.
Et nyfødt barn har et ytterst følsomt øre. Når det hører en lyd, for eksempel klangen fra en bjelle, reagerer det mye mer direkte enn en voksen. Barnet har et mer inderlig forhold til lydene og forbinder seg med klangen helt inn i det legemlige. Tonene lokker straks frem bevegelser. Fra hodet og helt ned til tærne kan en se at det lille barnet formelig "suger" til seg lydopplevelsen.

Barnas sensitivitet avtar med årene. Denne naturlige prosessen blir påskyndet av alle de akustiske inntrykk som den moderne sivilisasjonen har å by på. Undersøkelser viser at barn og ungdom i større grad enn tidligere lider av hørselssvekkelse. Man har kunnet påvise at årsaken ikke så mye ligger i alle de uunngåelige støykildene som trafikk, anleggsvirksomhet o.l. Det er først og fremst de selvvalgte lydinntrykkene fra walkman, musikkanlegg osv. som belaster hørselen.

Foreldrene kan pleie hørselssansen på mange måter. Ikke bare ved å holde de minste barna unna elektriske lydapparater. Gjennom musikalsk aktivitet og voksne forbilder når det gjelder lytting og lydhørhet for musikken, legges det et grunnlag for barnets musikalske oppmerksomhet.

Språkets betydning

Musikalitet kan også formidles gjennom et levende og nyansert språk ved siden av de syngende eller instrumentale opplevelser man kan ha sammen med barna.
Språket er viktigere enn vi tror. De voksnes hverdagslige talemåter kan virke enstonige og trettende på barnet. I blant har jeg lagt merke til hvordan små barn ikke engang har merket at de er tiltalt når den voksne snakker til dem helt uten musikalitet i stemmen. Så snart man nærmer seg barna og sier en liten regle eller et vers, kvikner de til og blir oppmerksomme. Mange foreldre synes det er vanskelig å finne en riktig språklig tone overfor det lille barnet. Ofte overøser de barnet med alt for mange ord når det for eksempel har slått seg. Virkningen av en liten trøstende sang kan være mye større.

Ute på lekeplassen har lille Kristian falt ned fra husken og gråter hjerteskjærende. Moren løper til og synger gang på gang en liten beroligende sang som gutten kjenner godt fra før. Det varer ikke lenge før Kristian er på bena igjen og tørker tårene med et lite smil. En tenårings-pike som stod ved siden av kom bort til moren og sa: "Akkurat slik bruke bestemor å trøste meg når jeg var liten. Men nå for tiden er det ingen som har tid til å lære seg slike små sanger." "Ja, det tenkte jeg også," svarte moren som likeledes kunne fortelle om gode barndomsminner med små sanger og vers. Hun hadde oppdaget hvilken glede hennes barn hadde av slike små musikalske og språklige innslag. Og så hadde hun skaffet seg en bok der mange av de gode gamle barneversene var samlet. Mens hun holdt på med husarbeid hadde hun ofte denne boken liggende oppslått ved siden av seg, og slik hadde hun lært mange nye tekster og melodier.

Sangen

Sang og spill beliver småbarnas hverdag. Dersom de er opptatt med noe og en kjent voksen stemmer i en sang, legger de alt fra seg og kommer for å være med. Selv om de minste slett ikke alltid treffer tonen så har de stor glede av sangen. Full av entusiasme synger de sin tolkning av melodien. Men langsomt kommer de inn i sangene, særlig om man synger mye med dem. Det finnes også en del barn som er tilbakeholdne og forsiktige, som heller lytter enn å synge. Men før eller senere kommer de med av seg selv.

De sangene barna lærer i barnehagen kan man høre både sent og tidlig. Og når det skal være fest så kommer tonene av seg selv. Tidlig om morgenen før lanternefesten i barnehagen kvitrer lille Elsa (3 år): "Lanterne, lanterne, sol og måne og stjerne..."

Musikkinstrumenter for barn

Foreldre ser som regel ingen utvei til instrumentelle aktiviteter med barna hvis de selv ikke spiller. Men det finnes en rekke gode instrumenter som er beregnet for barn og som den voksne kan lære seg å bruke uten forhåndskunnskaper. Barnelyren, klokkespill, klangspill og Choroifløyter kan brukes av alle som har evnen til å glede seg over musikk. Her behøves ingen noteferdigheter.

For den som er helt uten musikalsk erfaring er særlig den pentatone barnelyren velegnet. Som alle pentatone instrumenter er den laget slik at det oppstår en vakker melodi uansett hvilken rekkefølge strengene slås an. Man kan la fingrene stryke over strengene eller fritt improvisere melodier. Den gode klangen som derved oppstår tar barna opp i seg, og den virker beroligende på dem. Ofte vil lyren være en hjelp for urolige barn når det er sengetid og tempoet skal skrues ned. Men også om morgenen kan barna våkne til lyrens vakre klanger. For barna er det godt om slike musikalske innslag møter dem i så mange av hverdagslivets situasjoner som mulig.
De pentatone instrumentene kan brukes helt fra barnet er nyfødt og frem til skolealderen. Så dette er en investering familien vil ha glede av i mange år. Til å begynne med er det bare de voksne som spiller på lyren. Men etterhvert kan barna også gjøre sine forsøk, og fra femårs-alderen er de i stand til både å respektere instrumentet og spille enkle melodier selv.

Lyren holdes med venstre hånd litt på skrå. Med høyre hånd beveger man fingrene mykt over strengene. For en nybegynner lønner det seg å begynne med langfingeren. La det myke partiet ytterst på fingeren slå an tonen. Da klinger det vakkert selv om tonen ikke blir så sterk. Det kan oppleves som om tonene kommer til den som spiller og ikke sendes ut slik man vanligvis forestiller seg. Tommelen skal ikke brukes. Mange voksne som tar i en barnelyre for første gang behandler den som en gitar, og forsøker å få frem kraftige toner med tommelen eller med neglene. Men da går man glipp av dette instrumentets egentlige kvalitet; den sarte og nesten overjordiske klangen.

Musikk og bevegelse

Barn er spesielt mottagelige for vers og musikk når disse fremføres som ringdanser eller bevegelsesleker. Nettopp sammenhengen med ord, musikk og bevegelse virker begeistrende på barna. Vår tids nyttetenkning har ført til at disse elementene sjelden får utfolde seg i fellesskap. Så snart barnet har lært å gå og snakke blir det ofte lagt vekt på å stimulere disse ferdighetene hver for seg.

Musikkens harmoniserende virkning kommer til sin rett når den pleies i fellesskap med språk, lek og bevegelse. Ringleker er et meget godt middel til å oppnå dette. De er rytmiske bevegelsesleker som barna kan glede seg over gjennom hele førskolealderen.

I ringlekene blir barnesanger, vers, dikt, og rimfortellinger satt sammen til en beveget helhet. Det er den voksne som fører an. Med all den letthet som man bare kan mobilisere beveger man seg sammen med barna og synger til. Helt av seg selv vil barnet synge, snakke og gjøre etter alt som den voksne viser. Her kommer etterligningen helt til sin rett. Man behøver ikke lære barn en ringlek, der er bare å gjøre den og så blir barna med. Det fine med ringlekene er at alle kan gjøre bevegelsene på sin måte, uten at noe er rett eller galt.

Barn i førskolealderen liker "forvandlingsleker". De har stor glede av å trampe i bakken som en tunglabbet bjørn, springe lett som en hare eller vakle som en and. Den voksne gjentar samme ringlek mange ganger slik at barna får god tid til å leve seg inn i sang og bevegelser. Rolige og rytmiske bevegelser har en harmoniserende virkning på de små. Barn kjeder seg ikke over gjentagelser, og man kan bruke de samme tekstene hver dag gjennom flere uker.

Ringlekene egner seg best sammen med flere barn slik at man blir en gruppe. Men de kan også gjøres av to. Hvor ofte hører man ikke spørsmålet: "Kan du ikke leke litt med meg?" Ja, hvorfor ikke ta en liten ringlek sammen? Det er ikke bare barnet som kommer til å føle seg forfrisket etterpå.
Naturligvis kan man ikke gjøre ringlekene når som helst i en travel hverdag. De krever at man tar seg tid til å innstille seg på sangen og bevegelsen. En liten regle kan være en fin oppstart.

Ringlekene kan man lage ved å sette sammen passende sanger og selv finne på enkle bevegelser. Og for de første ringlekene som man vil gjøre med de aller minste barna er det viktig at man ikke velger for kompliserte tekster. Det er bedre å begynne med en kjent og enkel barnesang. Den voksne kan også tape motet hvis det blir for omstendelig. Her, som så ofte ellers når man har med barn å gjøre, lønner det seg å begynne forsiktig. Så kan man utvikle seg på bakgrunn av konkrete erfaringer i samværet med barna. De aller beste ideene kommer man på etter at man har satt et prosjekt i gang.

Oversatt fra tysk av Arve Mathisen.

(Artikkelen er trykket i tidsskriftet Steinerskolen nr. 4/1993)